UTSATT: Fredsprisen 2021 – Medier og demokrati

Årets fredspris er en invitasjon til å reflektere over forholdet mellom journalistikk, ytringsfrihet og demokrati. Bli med på seminar om politiske protestbevegelser i Russland og om pressens rolle i autoritære regimer.

Presidents Duterte and Putin shake hands at an official meeting

Foto: Пресс-служба Президента Российской Федерации, CC BY 3.0, via Wikimedia Commons

  • Nytt rom for ytring i Russland; politiske protestbevegelsers innovative bruk av sosiale medier 
  • Journalistikken utenfor vesten - kjennetegn og utfordringer
  • Pressens rolle i autoritære regimer

Program:

18:30 Enkel bevertning

19:00 Åpning ved seminarleder Mari Lilleslåtten

Mari Lilleslåtten. Foto: Anne Valeur

Mari er kommunikasjonsrådgiver ved Det humanistiske fakultet, UiO. Hun ble nylig kåret til årets favoritt av forskning.no for sine gode artikler og podkaster. 

 

 

 

 

19:05 Politiske protestbevegelsers bruk av sosiale medier for å fremme ytringsfrihet og demokrati

Innlegg av Geir Flikke, professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Hans fagområder er Russland, Sentral-Europa og Balkan. Emner: Russisk politikk, historie, kultur og samfunn. 

Om foredraget: Politiske protestbevegelsers bruk av sosiale medier for å fremme ytringsfrihet og demokrati:

Siden 2011/2012 protestene i Russland har politiske protestbevegelser i landet benyttet seg av sosiale medier, YouTube kanaler og russiske messenger-tjenester til å skape et momentum for protest. Disse protestene er preget av innovasjon og nyskapning, og har gjort det mulig for politisk opposisjon i landet å skape et nytt rom for ytringer. Samtidig har myndighetene strammet inn ved stadig nye lovendringer. Disse endringene påvirker i dag russiske mediers mulighet til å drive sin virksomhet. Foredraget vil gi en oversikt både over den politiske mobiliseringen og regimets innstramminger. 

 

19:20 More fragile than you think: Journalism and freedom of expression beyond the rhetoric

Lecture by Cristina Archetti, professor at the Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

Her research is at the intersection of politics, journalism, and communication studies.  She has conducted research, among the rest, on international news and foreign correspondence, and the construction of silence in the 21st century.


 About the speech More fragile than you think: Journalism and freedom of expression beyond the rhetoric.

This talk is a reflection on the significance of this year’s Nobel’s peace prize being awarded to journalists. Especially at a time of increasing polarization and conflict on a global scale, this prize is an encouragement to reflect on the relationship between democracy, journalism and freedom of expression—a connection that we perhaps take too much for granted. It is also an invitation to engage with journalism outside the Western world, particularly with its diverse manifestations and its many challenges. It is, finally, an invitation to look more honestly and critically at ourselves.
 

19:35 Pressens rolle i autoritære regimer 

Gro Holm. Foto: NRKInnlegg av Gro Holm, journalist, NRK 

Hun har vært korrespondent i Russland og USA, utenriksredaktør og nyhetsdirektør i NRK (nyheter, distrikter og sporten). Gro er cand.mag med sosiologi, statsvitenskap, sosialøkonomi og historie, og har studert russisk fra Forsvaret. Hun har et ufullført hovedfag om nasjonalisme i de baltiske sovjetrepublikkene, var stipendiat på det sovjetiske Vitenskapsakademiet like før folk i Baltikum begynte å demonstrere åpent i 1988.


Om foredraget Pressens rolle i autoritære regimer

Sosiale medier har gjort det vanskeligere for autoritære regimer å kontrollere media. Men det har også åpnet nye muligheter for å spre falske nyheter. Det pågår en evig dragkamp mellom journalister og autoritære ledere om retten til å ytre seg fritt og kritisk. Noen journalister betaler for ytringsfriheten med livet. Andre blir bare tause. I Russland har flere uavhengige medier gitt opp og lagt ned. Det samme skjer også i andre land. Derfor er årets fredspris så viktig.

 

19:50 Samtale mellom innlederne med spørsmål fra deltakerne

Ledet av Mari Lilleslåtten

20:30 Slutt

 

"Uten ytrings- og pressefrihet kan arbeidet for folkenes forbrødring, nedrustning og en bedre organisert verden vanskelig lykkes i vår tid."  
Fra begrunnelsen for fredsprisen 2021       

 

Om årets fredsprisvinnere

Maria Ressa

Maria Ressa bruker ytringsfriheten til å avsløre maktmisbruk, voldsbruk og en autoritær utvikling i sitt hjemland Filippinene.

I 2012 var hun med å etablere Rappler, et internettbasert mediehus for undersøkende journalistikk, som hun fortsatt leder. Som undersøkende journalist og Rappler-sjef har Ressa markert seg som en uredd forsvarer av ytringsfriheten.

Rappler har rettet kritisk søkelys på Duterte-regimets omstridte drapskampanje mot narkotika. Tallet på drepte er så høyt at kampanjen har preg av krigføring mot eget folk. Ressa og Rappler har videre dokumentert hvordan sosiale medier brukes til å spre falske nyheter, trakassere meningsmotstandere og manipulere det offentlige ordskiftet.

Dmitrij Andrejevitsj Muratov

Dmitrij Andrejevitsj Muratov har i en årrekke forsvart ytringsfriheten i Russland under stadig mer krevende forhold.

I 1993 var han med å grunnlegge den uavhengige avisen Novaya Gazeta. Siden 1995 har han vært avisens sjefredaktør i til sammen 24 år. Novaya Gazeta er den mest uavhengige og prinsipielt maktkritiske avisen i dagens Russland. Ved sin faktabaserte journalistikk og faglige integritet har avisen blitt en viktig kilde til informasjon om lite omtalte og kritikkverdige sider ved det russiske samfunn.

Siden oppstarten i 1993 har Novaya Gazeta publisert kritiske artikler om alt fra korrupsjon, politivold, urettmessige arrestasjoner, valgfusk og «trollfabrikker» til bruk av russiske militære styrker i og utenfor Russland.

Avisens motstandere har svart med trakassering, trusler, vold og drap. Siden oppstarten er seks av avisens journalister blitt drept, deriblant Anna Politkovskaya som skrev avslørende reportasjer om krigen i Tsjetsjenia. Til tross for drap og trusler har redaktør Muratov nektet å gi opp avisens uavhengige linje. Han har konsekvent forsvart journalisters rett til å skrive hva de vil om det de vil, så lenge de etterlever journalistikkens egne faglige og etiske standarder.

Publisert 1. des. 2021 13:27 - Sist endret 7. des. 2021 17:21